Mappeoppgave 3

I denne oppgaven vil jeg, etter å ha lest pensum og sett på leksjonene, forsøke å gjøre rede for barn og unges mediekultur og læringsmåter. Jeg vil også se nærmere på 21st century learning tenkningen, og hvordan den burde og eller kan endre min undervisningspraksis i klasserommet. I forkant av oppgaven har jeg blitt kjent med gratisversjonen av programvaren Canva. Dette kan være et fint læringsmiddel i arbeidet med sammensatte tekster for eksempel, der elevene kan øve seg på å designe plakater, forsider og mye annet, som settes sammen gjennom bruk av flere semiotiske ressurser. Resultatet av teksten min vil være en blanding av mine refleksjoner og erfaringer, samtidig som jeg drar inn relevant litteratur der det passer inn. Oppgaven er tredelt og jeg vil begynne med å se på del en.

Gjør rede for hva som kjennetegner barn og unges mediekultur og læring og forklar hovedbegrepene knyttet til 21st century learning

I følge Krokan (2008) omtales dagens unge som digitalt innfødte. Det vil si at barn og unge er, og har vært de siste årene, født inn i et samfunn der digitale hjelpemidler nærmest kan regnes som en selvfølge i de fleste hjem. Barn kommer i kontakt med mobiltelefoner og nettbrett i en tidlig alder, og det gir dem forutsetninger til å mestre den digitale verden i større grad. Videre omtales de som ikke er digitalt innfødt som digitale immigranter. Det vil si at de kommer i kontakt med digitale verktøy noe seinere i livet enn de digitalt innfødte. Mens en innfødt har forutsetninger til å lete og prøve seg frem når de kommer i kontakt med nye digitale dingser, vil en immigrant ha behov for bruksanvisninger for å kunne ta i bruk det aktuelle verktøyet (Krokan, 2008). Barn og unge kommer i kontakt med hverandre og omverdenen gjennom noen få tastetrykk, og de leser og skriver tekster, ofte sammensatte, ved hjelp av digitale nettbrett eller mobiltelefoner. Tidligere generasjoner måtte løpe fra dør til dør, de måtte kjøpe aviser i butikken og de leste bøker og skrev tekster med blyant. Krokan (2008) nevner også dette med rollemodeller. I dagens samfunn skapes det alle typer rollemodeller gjennom mediesamfunnet, mens før så var det ofte foreldre, eller noen innenfor relasjonskretsen til familien, som var rollemodeller for de unge. Dette gir et ganske tydelig bilde på forskjellen mellom den nye generasjonen og den noe eldre generasjonen i dagens samfunn. For eksempel når en skal sammenligne elevene og lærerne i dagens skole.

Noen vil kanskje påstå at skolens utvikling henger langt etter utviklingen i samfunnet ellers, men det kan virke som om Ludvigsen- utvalgets arbeid har foretatt noen viktige valg i arbeidet med å minke den avstanden. Ludvigsen- utvalget har, i sitt omfattende arbeid, tatt utgangspunkt i en lang rekke 21st century skills- rammeverk. Det vil si rammeverk som fokuserer på framtidens skole. Alle de ulike 21st century rammeverka som Ludvigsen- utvalget har sett på opererer med en form for modell som illustrerer de ulike kompetanseområdene. Nedenfor kan du se en mye brukt amerikansk modell som trekker frem noen av de viktigste kompetansene innenfor framtidens skole.

Skjermbilde 5

http://www.p21.org/storage/documents/P21_Framework_Definitions.pdf

Ovenfor kan en se mye av det vi kjenner igjen fra Ludvigsen- utvalget sin rapport, og det som kanskje er mest relevant i denne sammenheng er ferdighetene i informasjon, media og teknologi (Amdam & Harman). Her får den digitale kompetansen plass som en mer grunnleggende ferdighet, og ikke bare en ferdighet som «fritt» kan implementeres i de ulike fagene. Rapporten viser til hvordan læring vil kunne se ut i fremtidens skole. Det handler ikke bare om hva som skal læres, men også hvordan det skal læres. Fokuset i klasserommet blir gradvis flyttet fra lærerens overføring av kunnskap, til lærerens og elevenes konstruksjon av kunnskap i lag.

Før jeg går videre til del to i oppgaven vil jeg kjapt se på de fire kompetanseområdene som vil kunne påvirke fremtidens skole i stor grad. Som følge av Ludvigsen- utvalgets arbeid har kompetanseområdene blitt delt opp i fire hovedkategorier. Her under har jeg forsøkt å forklare de ulike kompetansene kort og presist.

Fagspesifikk kompetanse handler om innsnevring av fagområder og retter fokus mot økt dybdelæring innenfor de ulike fagene.

Kompetanse i å lære handler om å stimulere elevenes metakognisjon, og hjelpe dem til å overvåke og kontrollere egen læringsprosess, også kjent som selvregulert læring.

Å kunne kommunisere, samhandle og delta handler om elvenes behov for å kunne mestre kommunikasjon og samhandling, både skriftlig og muntlig, som aktive samfunnsdeltakere etter endt skolegang.   

Å kunne utforske og skape handler om elevenes evne til å reflektere, kritisk vurdere og problemløsningsegenskaper, som igjen skal føre til større grad av kreativitet, innovasjon og nytenkning i fremtidens skole.

(Regjeringen, 2015)

Videre i denne oppgaven vil jeg se nærmere på hvordan barn og unges mediekultur vil kunne påvirke min lærerhverdag, og hva en kan gjøre for å tilpasse seg de unges behov i fremtidens skole.

Diskuter hvilke konsekvenser dette kan få for deg og din lærerhverdag. Basert på første del: Hva kan/bør du gjøre annerledes? Hva vil fortsatt være det samme?

Det kan være en fordel å se på dagens utvikling med et historisk perspektiv når en skal forsøke å forutse hvordan fremtidens skole vil kunne se ut. I Säljö (2010) sin artikkel, Digital tools and challenges to institutional traditions of learning: technologies, social memory and the performative nature of learning, Journal of Computer Assisted Learning, skrives det at så langt som tilbake som til 50- tallet har datamaskiner blitt omtalt som noe revolusjonerende. Og det har de vært, hvis en ser på det i et samfunnsperspektiv, men i skolen har det kanskje gått noe tregere en antatt.

I begynnelsen av 90-tallet ble datamaskinen en del av min hverdag. I første omgang gikk det mest i spill, eller gaming som det kalles i dag, og på skolen hadde vi enkel skriveopplæring på datamaskin. Etter at Internettet, og kanskje spesielt Facebook og andre sosiale medier ble introdusert, har datamaskinen gradvis blitt en større del av min hverdag. De unge i dag har nok helt andre forutsetninger til å mestre den digitale verden, siden mye av dagens kommunikasjon og aktiviteter foregår digitalt, enn det jeg hadde når jeg vokste opp. Samtidig vil jeg si at min kompetanse innenfor det digitale er vesentlig større enn til generasjonene som kom før meg. Lærerne i dagens skole består fremdeles i større grad av generasjoner før min, og dermed vil de unges opplæring kunne bære preg av det i årene fremover.

Når gapet mellom de digitalt innfødte og de digitalt immigrerte er relativt stort, slik det virker å være i dagens skole, så blir jo konsekvensen at undervisningen styres i stor grad av de digitalt immigrerte. Det vil si at barnas digitale kompetanse blir i liten grad utforsket og utfordret i klasserommet. Jeg kan forsøke å finne tid til enkelte oppgaver og prosjekter, der elevene kan bidra med sin kompetanse, men i det store og hele blir det vanskelig når skolen hovedsakelig styres av lærerbøkene. Samtidig synes jeg egentlig at utviklingen går i riktig retning. Det kommer tydelig frem i Ludvigsen rapporten at fremtidens skole legger større vekt på den digitale kompetansen enn tidligere, og fokusere mer på hvordan istedenfor hva vi skal lære. Dette må sees på som positive signaler fra regjeringen. Jeg er også såpass jordnær at jeg forstår at endringene ikke vil skje over natten, men vil heller sakte men sikkert integreres skolehverdagen vår. I siste del av oppgaven vil jeg demonstrere hvordan en kan implementere de digitalt innfødtes kompetanse i klasserommet.

Hvordan kan du bruke denne forståelsen praktisk i klasserommet? Gi eksempler ved å bruke Canva til å visualisere for eksempel ting du kan gjøre selv som lærer eller oppgaver du kan gi elevene i ulike fag

For meg handler det mye om å kjenne til egne begrensninger, og om det å være bevisst på hva for en kunnskap en forsøker å konstruere i klasserommet. I følge Säljö (2010) sine argumenter, skal elevene skal være aktive deltakere i konstruksjonen av den kunnskapen som skapes i et klasserom. De digitalt innfødte barn og unge i skolen i dag har helt andre forutsetninger til å bli inkludert i læreprosessen, enn de digitalt immigrerte hadde i sin tid. Opplæringen flyttes gradvis fra å belære elevene til det å inkludere de i konstruksjon av kunnskap. Dette er også noe som kommer tydelig frem i Ludvigsen- utvalgets rapport. Det finnes flere gode verktøy og hjelpemidler som kan brukes i arbeidet med å bruke elevens kompetanse i klasserommet, og Canvas er ett av dem.

Jeg vil nå skissere et undervisningsopplegg i faget norsk, der elevene skal bruke bl.a. Canvas til å arbeide med en oppgave. Tanken her er at elevene i klasse 5a skal opprette sin egen bloggside. Alle foresatte har blitt informert om siden, og de har også gitt sin tillatelse til å gå videre med dette prosjektet. Siden vil bestå av sammensatte tekster, bilder/videoer og leserinnlegg fra hverdagen. Målet for denne aktuelle økten vil være det samme for alle elevene, og alle elevene skal bli kjent med Canvas. Når alle har fullført første del av oppgaven skal de bli enige om hvilken forside som blir brukt. Forsiden må inneha overskrift, litt tekst og bilder.

Mål:

Jeg kan bidra til å designe 5a sin bloggside ved hjelp av Canvas

Kriterier:

Å kunne opprette egen bruker i Canvas

Å kunne navigere i Canvas

Å kunne sette sammen flere moduler og skrive en innbydende tekst

Å kunne vurdere kritisk de kildene jeg eventuelt bruker

Å kunne sammenligne, reflektere og samtale over og om mitt og mine medelevers arbeid

Skjermbilde 4

Utgangspunktet i mål og kriterier er tatt fra modellen over, og de gjenspeiles også i Ludvigsen- utvalgets kompetanseområder der det er fokus på bl.a. kritisk vurdering, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. Her er det mye som skal kunne passe godt til 21st century skills elevene og fremtidens skole.

Før jeg avslutter vil jeg demonstrere hvordan elevene vil kunne gå frem når de har fått opprettet en bruker i Canvas. Bilde en viser hvilken type sammensatt tekst de kan velge imellom. Her vil elevene eksempelvis velge bloggbanner.

Skjermbilde 1

Bilde to viser neste steg. Her kan de velge mellom ulike ferdiglagde oppsett, og eller de kan velge bakgrunn og evt. sette inn egne bilder som de må selv klare å laste opp. Alternativene har jeg ringet av med blått.

Skjermbilde 2

Bilde tre viser hvor elevene kan velge tekst og teksttyper og evt. andre elementer som måtte kunne bidra til et fint design. Igjen merket med blå runding. Her har jeg allerede valgt bakgrunn, lastet ned et bilde og skrevet overskrift for å illustrere hvordan en kan arbeide kreativt.

Skjermbilde 3

For at elevene skal kunne tilegne seg dybdekunnskap kan det være lurt å bruke litt tid i begynnelsen, og la de få prøve ulike oppsett med innslag av forskjellige moduler. Arbeidet med overskrift og tekst vil kunne gjøres parallelt med utprøvingen i Canvas. Det som nå har blitt illustrert vil kunne være første ledd i et spennende elevprosjekt som legger vekt på digital kompetanse og sammensatte tekster i norskfaget. Det å kunne arbeide med dagsaktuelle og formålsretta tekster vil sannsynligvis gi økt motivasjon for læring, og dermed bidra til elevenes kompetanseutvikling innenfor, som i dette tilfellet, digital kompetanse og norsk. Dette er bare ett av mange mulige undervisningsopplegg som kan gjennomføres i barneskolen. Det handler litt om å ta seg tid til å utforske og teste grenser. Selv om skolehverdagen kan være hektisk til tider vil muligheten til kreativt arbeid alltid være tilstede.

 

I litteraturlisten:

Amdam, S, H & Harman, J: Læring, kunnskap og 21st century skills. DKL111. https://hivolda.instructure.com/courses/1187/files/27581/download?wrap=1

Canva: https://www.canva.com/

Krokan, A. (2008) Oppvekst i det digitale nettsamfunnet (Lenker til en ekstern side.)Lenker til en ekstern side.. Utdrag fra: Moderne oppvekst- nye tider, nye krav. Oslo: Universitetsforlage

Regjeringen (2015) NOU 2015:8 kap 1,2 og 3 (frem til s.61) [Internett] http://nettsteder.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdf (Lenker til en ekstern side.)

Säljö R. (2010). Digital tools and challenges to institutional traditions of learning: technologies, social memory and the performative nature of learning, Journal of Computer Assisted Learning. Blackwell Publishing Ltd (26 s.)

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s